Nynorskordboka
vanskeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vanskeleg | vanskeleg | vanskelege | vanskelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| vanskelegare | vanskelegast | vanskelegaste |
Tyding og bruk
Døme
- vi står overfor eit vanskeleg val;
- eksamenen var vanskelegare denne gongen
- brukt som adverb:
- diktet er vanskeleg tilgjengeleg;
- dei har det vanskeleg økonomisk;
- dei har vanskeleg for å svare for seg
- som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
Døme
- ikkje ver så vanskeleg!
- han har eit vanskeleg sinn;
- ho er i ein vanskeleg alder