Nynorskordboka
vakle
vakla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vaklaå vakle | vaklar | vakla | har vakla | vakl!vakla!vakle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vakla + substantiv | vakla + substantiv | den/det vakla + substantiv | vakla + substantiv | vaklande |
Opphav
frå tysk; samanheng med vagge (2Tyding og bruk
- stå eller gå ustøtt;halde på å falle
Døme
- ho vakla og fall;
- kjeglene stod og vakla;
- vakle bortover gata
- brukt som adjektiv:
- gå på vaklande føter
- ha vanskeleg for å ta ei avgjerd;vere usikker
Døme
- eg vaklar i trua;
- vakle i ei avgjerd;
- vakle mellom to alternativ
- brukt som adjektiv:
- ein vaklande person
- vere ustabil eller lite solid
Døme
- regimet har byrja å vakle
- brukt som adjektiv:
- få orden på den vaklande økonomien;
- ein vaklande teori