Nynorskordboka
uvitigskap, uvettigskap, uvitugskap, uvettugskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein uvettigskap | uvettigskapen | uvettigskapar | uvettigskapane |
| ein uvettugskap | uvettugskapen | uvettugskapar | uvettugskapane |
| ein uvitigskap | uvitigskapen | uvitigskapar | uvitigskapane |
| ein uvitugskap | uvitugskapen | uvitugskapar | uvitugskapane |
Tyding og bruk
det å vere uvitig
Døme
- uvitigskap har skulda