Nynorskordboka
utstikkar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein utstikkar | utstikkaren | utstikkarar | utstikkarane |
Tyding og bruk
- noko som stikk ut eller fram;særleg: bryggje (1, 1) som stikk så langt fram at fartøy kan leggje til på sidene
- reiskap til å stikke ut eller forme (til dømes kakedeig) med