Nynorskordboka
utsetje, utsette
utsetja, utsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utsetjaå utsetje | utset | utsette | har utsett | utset! |
å utsettaå utsette | utsett! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
utsett + substantiv | utsett + substantiv | den/det utsette + substantiv | utsette + substantiv | utsetjande |
utsettande |
Opphav
tyding delvis etter lågtysk, tyskTyding og bruk
- setje ut, vente med til seinare
Døme
- utsetje reisa, møtet, avgjerda
- seie negativt (om), kritisere (for)
Døme
- ha mykje å utsetje på grannen, tilhøva, framstillinga
- la bli råka (av);la risikere
Døme
- utsetje nokon for overgrep;
- utsetje seg for fare;
- bli utsett for ei ulykke – jamfør utsett (1