Nynorskordboka
utruleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utruleg | utruleg | utrulege | utrulege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| utrulegare | utrulegast | utrulegaste |
Tyding og bruk
- som (mest) ikkje er til å tru;
Døme
- ei utruleg hending, historie;
- hende utrulege ting;
- utruleg flaks;
- halde noko for utruleg
- som forsterkande adverb: overlag (2
Døme
- utruleg heldig, stor, fort