Nynorskordboka
utprøve
utprøva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utprøvaå utprøve | utprøver | utprøvde | har utprøvd | utprøv! |
| har utprøvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utprøvd + substantiv | utprøvd + substantiv | den/det utprøvde + substantiv | utprøvde + substantiv | utprøvande |
| utprøvt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
lære å kjenne i praktisk bruk;
prøve ut, røyne ut
Døme
- utprøve eit produkt;
- dei utprøver ein ny metode