Nynorskordboka
brote 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei brote | brota | broter | brotene |
Opphav
samanheng med bryteTyding og bruk
- stad der eit gjerde er nedbrote
- reiskap til å brote (2, 1) lin eller hamp med;