Nynorskordboka
utgang
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein utgang | utgangen | utgangar | utgangane |
Tyding og bruk
- det å gå ut eller forlate
Døme
- hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
- farten på prosjektilet like etter utgangen
- stad der ein går ut;dør, port
Døme
- storme mot utgangen;
- sperre utgangen;
- bussen har utgang bak
- siste del eller rest av noko;slutt, ende
Døme
- innan utgangen av året
- resultat av hendingsforløp, prosess eller liknande;utfall, følgje
Døme
- saka fekk ein lykkeleg utgang;
- utgangen vart at …
- punkt der eit signal blir sendt ut frå eit elektronisk apparat
Døme
- utgang for platespelar
- i bridge: avslutta serie med spel
- i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt