Nynorskordboka
utforkøyring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei utforkøyring | utforkøyringa | utforkøyringar | utforkøyringane |
Tyding og bruk
- det å renne utforbakke;det å vere med i utforrenn
- det å køyre utfor vegen