Nynorskordboka
urørleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| urørleg | urørleg | urørlege | urørlege |
Tyding og bruk
- som ikkje rører seg
Døme
- ein urørleg skugge
- brukt som adverb:
- liggje urørleg i senga;
- sitje urørleg i baksetet
- som ikkje kan rørast;fast
Døme
- urørleg eigedom;
- urørleg kapital
- om religiøse forhold: så heilag at ein ikkje må røre det