Nynorskordboka
urørleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| urørleg | urørleg | urørlege | urørlege |
Tyding og bruk
- som ikkje rører seg
Døme
- sitje urørleg
- som ikkje kan rørast;
Døme
- urørleg eigedom, kapital
- som ikkje må rørast ved;såleis i visse religionar: som er så heilag at ein ikkje må kome borti;om eldre indiske forhold: som er rekna som urein og ikkje må komast nær (og som derfor står utanfor alle kastar)