Nynorskordboka
briske
briska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å briskaå briske | briskar | briska | har briska | brisk!briska!briske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| briska + substantiv | briska + substantiv | den/det briska + substantiv | briska + substantiv | briskande |
Opphav
samanheng med breiFaste uttrykk
- briske seggjere seg viktig;
vise seg- briske seg med rikdomen sin;
- kronhjorten briskar seg