Nynorskordboka
unntakstilfelle, unnatakstilfelle
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit unnatakstilfelle | unnatakstilfellet | unnatakstilfelle | unnatakstilfella |
| eit unntakstilfelle | unntakstilfellet | unntakstilfelle | unntakstilfella |
Tyding og bruk
tilfelle utanom det vanlege;
sjeldsynt tilfelle;
unntak frå det vanlege
Døme
- berre i unntakstilfelle kan ein gjere dette