Nynorskordboka
ulke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ulke | ulka | ulker | ulkene |
Tyding og bruk
- fisk med breitt, flattrykt hovud i ordenen Scorpaeniformes;
- som etterledd i ord som
- dvergulke
- panserulke
- steinulke
Døme
- det er ulke på pålane under bryggja