Nynorskordboka
ukjure
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei ukjure | ukjura | ukjurer | ukjurene |
Tyding og bruk
- usømeleg og likesæl levemåte
Døme
- gje seg i ukjura
- usømeleg, rå og vørdlaus person;
Døme
- tei still, di ukjure!