Nynorskordboka
ugjerningsmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ugjerningsmann | ugjerningsmannen | ugjerningsmenn | ugjerningsmennene |
Tyding og bruk
mann som har gjort seg skuldig i ei ugjerning;
brotsmann