Nynorskordboka
ufullkomen, ufullkommen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ufullkomen | ufullkome | ufullkomne | ufullkomne |
| ufullkommen | ufullkomme | ||
Tyding og bruk
- som ikkje er komplett (2);ufullstendig, mangelfull
Døme
- ufullkomne arkiv
- som ikkje er fullkomen (2);med visse lyte
Døme
- mennesket er ufullkome