Artikkelside

Nynorskordboka

tøke

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit tøketøkettøketøka

Opphav

norrønt tǿki ‘utstyr’; av ta

Tyding og bruk

  1. det å vere tøk;
    gløggleik, rett grep, vit, skjøn, lag, evner;
    Døme
    • framtøke;
    • tiltøke;
    • ha (godt) tøke med (å gjere) noko;
    • ikkje ha tøke til noko;
    • det er lite tøke i han
  2. kar, behaldar til å ha eller bere noko i