Nynorskordboka
tyrste, tørste 2
tyrsta, tørsta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørstaå tørste | tørstartørster | tørste | har tørst | tørst! |
| tørstar | tørsta | har tørsta | tørst!tørsta!tørste! | |
| å tyrstaå tyrste | tyrstartyrster | tyrste | har tyrst | tyrst! |
| tyrstar | tyrsta | har tyrsta | tyrst!tyrsta!tyrste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tørst + substantiv | tørst + substantiv | den/det tørste + substantiv | tørste + substantiv | tørstande |
| tørsta + substantiv | tørsta + substantiv | den/det tørsta + substantiv | tørsta + substantiv | |
| tyrst + substantiv | tyrst + substantiv | den/det tyrste + substantiv | tyrste + substantiv | tyrstande |
| tyrsta + substantiv | tyrsta + substantiv | den/det tyrsta + substantiv | tyrsta + substantiv | |
Opphav
norrønt þy(r)staTyding og bruk
- vere tyrst, kjenne torste, trenge væske
Døme
- eg tyrster så i varmen;
- tyrste etter all saltmaten;
- jorda, plantene tyrster
- lengte sterkt
Døme
- tyrste etter fred, fridom, ære, makt
Faste uttrykk
- tørste i heldøy av væskemangel