Nynorskordboka
tyne 2
tyna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tynaå tyne | tyner | tynte | har tynt | tyn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tynt + substantiv | tynt + substantiv | den/det tynte + substantiv | tynte + substantiv | tynande |
Opphav
norrønt týna; av tjón, jamfør tjon (1Tyding og bruk
- gjere ende på;øydeleggje, utrydde;drepe
Døme
- tyne ugraset;
- tyne alle tilløp til kritikk;
- bjørnen tynte sauene
- fare ille med;pine, plage;mobbe
Døme
- dei tynte skulebarna utan å bli stoppa;
- han gjekk lei av å tyne meg
- drive til å yte mest mogleg
Døme
- tyne bøndene;
- ho tynte seg sjølv;
- han tyner motoren
- kaste bort, sløse
Døme
- tyne bort pengane
Faste uttrykk
- tyne ut
- nytte heilt ut;
presse ut- det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
- gjere utarma;
pine ut- tyne ut distrikta