Artikkelside

Nynorskordboka

tyne 2

tyna

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tynaå tynetynertyntehar tynttyn!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tynt + substantivtynt + substantivden/det tynte + substantivtynte + substantivtynande

Opphav

norrønt týna; av tjon (1

Tyding og bruk

  1. gjere ende på, øydeleggje, utrydde, kverke, drepe
    Døme
    • eg trudde han skulle tyne meg;
    • tyne seg;
    • tyne ugraset;
    • tyne alle tilløp til fridom, kritikk
  2. kaste (bort), miste;
    sløse (bort)
    Døme
    • tyne bort klokka, pengane