Nynorskordboka
tvile
tvila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvilaå tvile | tvilartviler | tvilte | har tvilt | tvil! |
| tvilar | tvila | har tvila | tvil!tvila!tvile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tvilt + substantiv | tvilt + substantiv | den/det tvilte + substantiv | tvilte + substantiv | tvilande |
| tvila + substantiv | tvila + substantiv | den/det tvila + substantiv | tvila + substantiv | |
Opphav
av tvilTyding og bruk
- vere usikker på om noko er rett, sant, best eller liknande;vere i tvil, vere i uvisse
Døme
- tvile på opplysningane;
- eg tviler ikkje på at dette er det rette;
- han har tvilt på alt som vart sagt
- brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
Døme
- han stilte seg tvilande til forslaget;
- ei tvilande mine