Nynorskordboka
tuske 1
tuska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tuskaå tuske | tuskar | tuska | har tuska | tusk!tuska!tuske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tuska + substantiv | tuska + substantiv | den/det tuska + substantiv | tuska + substantiv | tuskande |
Opphav
frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’Tyding og bruk
- drive bytehandel med kjøpslåing og lureri;
Døme
- han tuska med reiserekningane
- drive med, ofte på si eller i skjul
Døme
- ho tuskar litt med folkemusikk;
- tuske i faget
Faste uttrykk
- tuske til segskaffe seg på uheiderleg vis;
lure til seg- ho tuska til seg det finaste kontoret;
- tuske til seg millionar