Nynorskordboka
trille 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trille | trilla | triller | trillene |
Opphav
italiensk trilloTyding og bruk
i musikk: snøgt skifte mellom ein hovudtone og tonen over
Døme
- slå triller