Nynorskordboka
treg, treig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| treg | tregt | trege | trege |
| treig | treigt | treige | treige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| tregare | tregast | tregaste |
| treigare | treigast | treigaste |
Opphav
norrønt tregr opphavleg ‘fast, hard’Tyding og bruk
- som rører seg sakte;
Døme
- gå med trege skritt;
- ei treg utvikling;
- ho er alltid treg om morgonen
- brukt som adverb:
- arbeidet går for tregt
- som fungerer tregt og dårleg;
Døme
- ei treg dør;
- maskinen er litt treg
- som tenkjer seint og dårleg;dum, seintenkt
Døme
- han er litt treg av seg
- uinteressant, keisam
Døme
- ha treg humor;
- gå med trege klede
Faste uttrykk
- treg magesein fordøying;
forstopping (2) - treg massei fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna