Nynorskordboka
tore 3
tora
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å toraå tore | torertør | torde | har tort |
| perfektum partisipp | presens partisipp |
|---|---|
| inkjekjønn | |
| tort + substantiv |
Opphav
norrønt þoraTyding og bruk
- ha mot til;
Døme
- ho torer ikkje svare;
- berre kom, om du torer;
- dei torde ikkje å gå ut;
- vi må tore å diskutere vanskelege saker;
- ein må tore å skilje seg ut;
- torer du stole på han?
- kva vil du, om eg torer spørje?
- vere mogleg, sannsynleg eller rimeleg;kunne (2, 4) kanskje
Døme
- det torer vel hende;
- dette torer vere det viktigste