Nynorskordboka
toppe
toppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å toppaå toppe | toppar | toppa | har toppa | topp!toppa!toppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| toppa + substantiv | toppa + substantiv | den/det toppa + substantiv | toppa + substantiv | toppande |
Tyding og bruk
- ha den høgaste eller beste rangeringa
Døme
- Viking toppar i første divisjon;
- oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
- våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
- overgå, slå (2, 3);vere betre enn
Døme
- denne bragda blir vanskeleg å toppe
- lage ein topp på;leggje øvst
Døme
- topp gjerne salaten med valnøtter;
- pizzaen var toppa med fleire typar ost
- lage eller utvikle topp eller aks
Døme
- treet toppar dårleg;
- knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
- fjerne eller hogge toppen av
Døme
- toppe eit tre
Faste uttrykk
- toppe forma
- toppe lagetsetje inn dei beste
- toppe seg
- stikke opp;
lage topp- skybankane toppar seg;
- snøen toppa seg utfor vindauget
- nå eit høgdepunkt;
kulminere- dramaet toppa seg i eit mord;
- handelen toppar seg i desember;
- kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk