Nynorskordboka
tirade
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tirade | tiraden | tiradar | tiradane |
Opphav
frå fransk; av italiensk tirare ‘trekkje’Tyding og bruk
- lengre ordrik ytring;
Døme
- ein lang og innhaldslaus tirade;
- halde ein bitter tirade
- i musikk: passasje med raske, stigande og fallande tonar