Nynorskordboka
time 4, taime
tima, taima
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å taimaå taime | taimar | taima | har taima | taim!taima!taime! |
| å timaå time | timar | tima | har tima | tim!tima!time! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| taima + substantiv | taima + substantiv | den/det taima + substantiv | taima + substantiv | taimande |
| tima + substantiv | tima + substantiv | den/det tima + substantiv | tima + substantiv | timande |
Uttale
taimeOpphav
av engelsk time ‘tid’Tyding og bruk
setje opp ein tidsplan for korleis ein skal avvikle eit arrangement eller liknande
Døme
- turneen var godt tima