Nynorskordboka
time 2
tima
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å timaå time | timer | timde | har timt | tim! |
| timte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| timd + substantiv | timt + substantiv | den/det timde + substantiv | timde + substantiv | timande |
| timt + substantiv | den/det timte + substantiv | timte + substantiv | ||
Opphav
norrønt tíma, samanheng med I timeTyding og bruk
- få seg til, gidde, idast
Døme
- ho timde ikkje gjere noko
- unne (seg), ha råd til
- han timde ikkje ete
- plage, gnage, tære, gå inn på
Døme
- kva er det som timer deg?