Nynorskordboka
tilverke
tilverka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilverkaå tilverke | tilverkar | tilverka | har tilverka | tilverk!tilverka!tilverke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilverka + substantiv | tilverka + substantiv | den/det tilverka + substantiv | tilverka + substantiv | tilverkande |
Opphav
frå svenskTyding og bruk
lage, framstille, produsere;
lage til (av eit råstoff)
Døme
- delane blir tilverka i USA og monterte i Noreg;
- kjøpe og tilverke fiskeprodukt