Nynorskordboka
tilstrekkeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tilstrekkeleg | tilstrekkeleg | tilstrekkelege | tilstrekkelege |
Tyding og bruk
som strekk til;
nok, fullnøyande
Døme
- utilstrekkeleg;
- ha tilstrekkeleg kjennskap til saka