Nynorskordboka
tilbakefall
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tilbakefall | tilbakefallet | tilbakefall | tilbakefalla |
Tyding og bruk
- det å falle tilbake (3) i ein tidlegare (dårlegare) tilstand
Døme
- ho fekk eit tilbakefall
- i jus: det at noko går tilbake (3) til den tidlegare eigaren;