Nynorskordboka
tentamen
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tentamen | tentamenen | tentamenar | tentamenane |
Opphav
av latin temptamen ‘prøve, freistnad’Tyding og bruk
stor prøve (1, 2) som verkar inn på standpunktkarakteren i eit skulefag;
til skilnad frå eksamen
Døme
- lese til tentamen