Nynorskordboka
tasle, tatle 1
tasla, tatla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å taslaå tasle | taslar | tasla | har tasla | tasl!tasla!tasle! |
| å tatlaå tatle | tatlar | tatla | har tatla | tatl!tatla!tatle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tasla + substantiv | tasla + substantiv | den/det tasla + substantiv | tasla + substantiv | taslande |
| tatla + substantiv | tatla + substantiv | den/det tatla + substantiv | tatla + substantiv | tatlande |
Opphav
lydord; kanskje samanheng med tase (3Tyding og bruk
- røre seg med små eller subbande steg;
Døme
- tasle i veg;
- små føter taslar over golvet;
- det tasla bak huset