Nynorskordboka
tabu 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit tabu | tabuet | tabu | tabua |
Uttale
taˊbu el. tabuˊOpphav
gjennom engelsk taboo frå polynesisk ‘heilag, forboden’Tyding og bruk
- forbod mot visse handlingar eller mot å nemne eller røre visse menneske, dyr eller ting
- noko som blir omfatta av tabu (1, 1);noko som det ikkje skal snakkast om