Nynorskordboka
sysken, søsken
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit søsken | søskenet | søsken | søskena |
| eit sysken | syskenet | sysken | syskena |
Opphav
norrønt systkin(i), opphavleg ‘syster og bror’Tyding og bruk
(eit av fleire) barn som har same foreldra
Døme
- heime var vi tre sysken