Nynorskordboka
svin
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit svin | svinet | svin | svina |
Opphav
norrønt svín; samanheng med su (3Tyding og bruk
- kvar av fleire rasar, arter, slekter eller underfamiliar av svinefamilien
Døme
- villsvin;
- vortesvin;
- tamsvin
Døme
- drive oppdrett av svin;
- det høyrer svinet til at det skal rote;
- kaste perler for svin – sjå perle (1, 3);
- ha svin på skogen – ha misgjerningar å løyne
- grisete og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
- han slo meg, det svinet;
- vere eit svin til å ta seg betalt;
- full som eit svin;
- det svinet av ei ku er i åkeren att
- nedste del av ei teine (3) over kvernsteinane