Nynorskordboka
svimerkje, svimerke 2
svimerkja, svimerka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å svimerkaå svimerke | svimerker | svimerkte | har svimerkt | svimerk! |
å svimerkjaå svimerkje | svimerkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
svimerkt + substantiv | svimerkt + substantiv | den/det svimerkte + substantiv | svimerkte + substantiv | svimerkande |
svimerkjande |
Tyding og bruk
merkje med svimerke (1;