Artikkelside

Nynorskordboka

sveis 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein sveissveisensveisarsveisane

Opphav

av sveise (1

Tyding og bruk

  1. fast og sikkert grep;
    skikk (1), orden;
    kraft og sving
    Døme
    • ha ein eigen sveis på sakene;
    • få sveis på noko
  2. måte å kjemme håret på;
    (kort) frisyre
    Døme
    • ha nykjemd sveis