Nynorskordboka
sultan
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sultan | sultanen | sultanar | sultanane |
Uttale
el. sultaˊnOpphav
arabisk ‘styrar’Tyding og bruk
- tittel for muslimsk fyrste
Døme
- sultanen av Oman
- til 1923: utanlandsk tittel på dei tyrkiske statsoverhovuda
- laust vove stoff