Nynorskordboka
subvenere
subvenera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å subveneraå subvenere | subvenerer | subvenerte | har subvenert | subvener! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
subvenert + substantiv | subvenert + substantiv | den/det subvenerte + substantiv | subvenerte + substantiv | subvenerande |
Opphav
frå latin ‘kome til hjelp’Tyding og bruk
yte hjelp, særleg til innanlandsk næringsliv mot utanlandsk konkurranse;