Nynorskordboka
sublimere
sublimera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sublimeraå sublimere | sublimerer | sublimerte | har sublimert | sublimer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sublimert + substantiv | sublimert + substantiv | den/det sublimerte + substantiv | sublimerte + substantiv | sublimerande |
Opphav
frå latin ‘lyfte opp’Tyding og bruk
- om fast emne: gå beinveges over i gassform
Døme
- både is og snø kan sublimere
- få eit fast stoff til å gå beinveges over i gassform
- i psykologi: forme om ei (fortrengd) drift (3) med å la henne få utløysing i åndsarbeid av ymse slag