Nynorskordboka
styrke 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein styrke | styrken | styrkar | styrkane |
Opphav
norrønt styrkr; samanheng med sterkTyding og bruk
- det å vere fysisk sterk;
Døme
- guten har styrke for ein vaksen
- som etterledd i ord som
- kroppsstyrke
- muskelstyrke
- det å være mentalt eller sjeleg sterk;evne til å halde ut noko
Døme
- be om styrke til å takle presset;
- den mentale styrken hans er enorm
- som etterledd i ord som
- karakterstyrke
- viljestyrke
Døme
- stormen avtok i styrke;
- skru opp styrken på full guffe
- som etterledd i ord som
- lydstyrke
- lysstyrke
- vindstyrke
- eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
Døme
- styrken i laget var farten
- organisert flokk;
Døme
- dei militære styrkane
- som etterledd i ord som
- arbeidsstyrke
- bakkestyrke
- fredsstyrke
- evne til å hefte eller vere fast;
- som etterledd i ord som
- brotstyrke
- heftstyrke
Faste uttrykk
- hevde med styrketale sterkt og energisk (for noko)
- ståande styrkartropp (2) som er i beredskap og klare til kamp