Nynorskordboka
styren 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| styren | styrestyrent | styrne | styrne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| styrnare | styrnast | styrnaste |
Opphav
av styr (1Tyding og bruk
som er svært uroleg;
bråkete, vill
Døme
- vere heilt styren
Faste uttrykk
- slå seg styrenbli heilt frå seg;
miste sjølvkontroll- treåringen slo seg fullstendig styren