Nynorskordboka
aleineforsyrgjar, aleineforsørgar, aleineforsørgjar, åleineforsyrgjar, åleineforsørgar, åleineforsørgjar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein aleineforsørgar | aleineforsørgaren | aleineforsørgarar | aleineforsørgarane |
ein åleineforsørgar | åleineforsørgaren | åleineforsørgarar | åleineforsørgarane |
ein aleineforsørgjar | aleineforsørgjaren | aleineforsørgjarar | aleineforsørgjarane |
ein åleineforsørgjar | åleineforsørgjaren | åleineforsørgjarar | åleineforsørgjarane |
ein aleineforsyrgjar | aleineforsyrgjaren | aleineforsyrgjarar | aleineforsyrgjarane |
ein åleineforsyrgjar | åleineforsyrgjaren | åleineforsyrgjarar | åleineforsyrgjarane |
Tyding og bruk
person som er aleine om å forsørgje barnet sitt, barna sine;
jamfør aleineforelder