Nynorskordboka
stuteleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| stuteleg | stuteleg | stutelege | stutelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| stutelegare | stutelegast | stutelegaste |
Tyding og bruk
bus (3, 1) (som ein stut);
Døme
- stuteleg framferd