Nynorskordboka
strupe 2
strupa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strupaå strupe | struper | strupte | har strupt | strup! |
| stryp | straup | har strope |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strupt + substantiv | strupt + substantiv | den/det strupte + substantiv | strupte + substantiv | strupande |
| stropen + substantiv | strope + substantiv | den/det stropne + substantiv | stropne + substantiv | |
Tyding og bruk
- kvele (1) ved strupetak;strype, strøype
- i overført tyding: innsnevre, stengje
Døme
- strupe eksporten;
- strupe ytringsfridomen
- minke tilførsla av luft, gass eller væske i ein maskin eller motor
Døme
- strupe motoren