Nynorskordboka
strippe
strippa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strippaå strippe | strippar | strippa | har strippa | stripp!strippa!strippe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strippa + substantiv | strippa + substantiv | den/det strippa + substantiv | strippa + substantiv | strippande |
Opphav
frå engelskTyding og bruk
- utføre striptease
- kle av seg
Døme
- det vart så varmt at ho måtte strippe av seg både genseren og sokkane
- fjerne (alt);
Døme
- strippe bilen for alt som lagar luftmotstand;
- dei nye eigarane strippa verksemda for alt av verdi