Nynorskordboka
strekke 2
strekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strekkaå strekke | strekk | strakk | har strokke | strekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strokken + substantiv | strokke + substantiv | den/det strokne + substantiv | strokne + substantiv | strekkande |
Opphav
av strekkje (2; etter rekke (3Faste uttrykk
- strekke tilvere nok;
greie seg;
rekke (3, 4)- pengane strekk ikkje til;
- kreftene strakk ikkje til;
- dei kjende på seg at dei ikkje hadde strokke til