Nynorskordboka
strand
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei strand | stranda | strender | strendene |
Opphav
norrønt strǫndTyding og bruk
smalt belte, rand, stripe av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
- badestrand;
- havstrand;
- sandstrand;
- gå ned til stranda for å fiske;
- reise land og strand rundt